Hvordan beskytter vi oss mot ID-tyveri og svindel?

De siste årene har vi sett stadig flere og flere saker som omhandler svindel, dataangrep og sikkerhetstrusler. Dette økte drastisk gjennom pandemien, og alt tyder på at datasikkerhet, cyberangrep og personvern er noe vi vil ha ett tettere forhold til enn noensinne. Både som privatpersoner, og ikke minst for netthandel, tjenestetilbydere og systemansvarlige i både privat og offentlig sektor.

Teknologien utfordrer til stadighet våre vaner og forventninger, også når det kommer til nettsikkerhet. I en undersøkelse gjennomført av kredittdata- og analyseselskapet Experian kommer det frem at i 2022 ser hele 63 prosent på deling av data som fordelaktig, mot 12 prosent i 2021. Det er et mylder av løsninger å velge mellom, og tall fra Experians nye rapport, Global Identity & Fraud Report, viser at hvilke løsninger som foretrekkes varierer sterkt ut fra generasjon til generasjon.

Det kommer altså frem at bedrifter flest jobber regelmessig med nettsikkerhet og forebygging av svindel. Men skulle man lagt til generasjonsvinklingen på området?

Jon-Marius Bru, konsulent og analytiker i Experian. Foto: Experian

Jon-Marius Bru, konsulent i Experian påpeker viktigheten for bedrifter og investere i gode løsninger for alle aldersgrupper og generasjoner, ikke minst mot de eldste i samfunnet.

"Folk flest viser seg altså til å være villige til å dele personlig informasjon, så lenge de forstår hva denne skal brukes til. Ettersom samfunnet blir mer bevisst på hvordan data kan beskytte oss mot nettangrep, minker antallet skeptikere og motstandere av utlevering av personopplysninger", sier han.

Med et bakteppe av økte svindelrelaterte tap, og en forventning om at bedrifter kan beskytte dem på nett, er det ingen overraskelse at forbrukere nå setter nettsikkerhet foran bekvemmelighet. I 2022 ser 63 prosent på deling av data som fordelaktig, opp 12 prosent fra i fjor.

Etter hvert som forbrukere blir mer komfortable med å dele personlige data, blir de også vant til å bruke ny teknologi for å gjøre nettopp dette. Hvilke verktøy de foretrekker, avhenger imidlertid av flere faktorer i følge Jon-Marius Bru. Det betyr at bedrifter må ha flere forskjellige løsninger til rådighet, og sørge for at de blir rullet ut og forklart effektivt.

Vi i Aplia har spurt Jon-Marus i Experian, hvilke generasjonsforskjeller bør bedrifter være klar over?

"Våre undersøkelser viser, som rapporten sier, at sikkerhet og personvern er det viktigste aspektet ved opplevelsen på nettet for hele 95 prosent av babyboomerne (personer født i etterkrigstiden frem til starten av 1960-tallet), mot 85 prosent av generasjon Z (personer født på 90-tallet frem til tidlig 2010-tallet). Bekymringene rundt identitetstyveri øker også med alderen. Mens 80 prosent av babyboomerne er bekymret, er det kun 58 prosent av generasjon Z som sier det samme. Ulike generasjoner ønsker dessuten ulike verktøy. Mens babyboomerne, «Gen X» og «Gen Z» favoriserer fysisk biometri – for eksempel fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, har millenniumsgenerasjonen mer lit til adferdsbiometri, som passordskrivingsmønstre og hvordan du samhandler på telefonen."

Jon-Marius påpeker også at det er verdt å merke seg at holdninger til nettsikkerhet og personvern ikke bare avgjøres av alder. Forbrukere med høy inntekt foretrekker for eksempel sikkerhetsspørsmål i større grad enn forbrukere med lavere inntekt. Experians undersøkelser viser også at folk på tvers av generasjoner foretrekker å kommunisere med et menneske når det kommer til mer komplekse sikkerhetsproblemer.

"Nøkkelen er å tilby løsninger som matcher en bestemt demografi sitt behov for å skape en personlig og hyggelig kundereise hvor forbrukeren føler seg trygg. Det betyr at du må undersøke kundebasen for å forstå hva som motiverer, hvilke løsninger som bør prioriteres, hvordan du best kan kommunisere nye og eksisterende verktøy, og hvorfor enkelte løsninger bør investeres mer i enn andre."

Jon-Marius påpeker også at det å sørge for en trygg og sikker nettopplevelse er et delt ansvar mellom forbrukerne og bedriftene. Når vi i Aplia spør han hvilken rolle han mener bedrifter bør ta rundt utfordringene med sikkerhet og personvern, påpeker han at det ligger gode muligheter for å gå foran med et godt eksempel og belyse dette ovenfor både eksisterende, og potensielle kunder i markedet.

"Hvis en kundegruppe ikke er komfortabel med visse verktøy, kan dette være en sjanse til å prioritere markedsføring og kommunikasjon til dem om problemet. Dette bidrar til å bygge tillit og viser klart de mange trinnene du tar for å håndtere svindel og nettsikkerhet. Ettersom kunder er mer bevisste på utfordringene knyttet til nettsvindel, er de mer trolige til å engasjere seg i kampen mot problemet", sier Jon-Marius.

Hvert år blir over 100.000 personer i Norge utsatt for identitetstyveri. Å stoppe svindel samtidig som man ønsker å gi de virkelige kundene en så friksjonsfri reise som mulig, kan oppleves som en evig kamp.

Nøkkelen skal ifølge Jon-Marius være å kjenne sitt publikum. Undersøk hva som motiverer og hvilke løsninger som bør prioriteres, samt hvilke verktøy som bør investeres i for å kunne matche dine kunders behov og ønsker.

Etter hvert som løsninger som innebefatter kunstig intelligens, mobil og skydata blir enda mer vanlige, gjør bedrifter klokt i å investere i løsninger for forbrukere i alle aldre, og ta hensyn til generasjonsforskjeller og ulike behov. Kun da vil vi lykkes, avslutter Jon-Marius Bru.

Ønsker du å lese hele Experians rapport, kan du finne den her: Experians Global Identity & Fraud Report 2022

Flere og flere bedrifter outsourcer også IT for å holde tritt med, og forbigå, konkurrentene. 70 % av bedriftene som deltok i rapporten sier de er avhengige av andre for hjelp. Og dette er en viktig taktikk for å holde svindelforebygging som topp prioritet. Outsourcing lar små og store bedrifter skalere til områder som ikke ville vært mulig om man brukte interne ressurser. Med så mange løsninger i spill, og et press for å yte en pålitelig tjeneste, er det smart å bruke kompetanse som dekker bedriftens behov.

Aplia vil helt til slutt takke Jon-Martin Bru i Experian for alle innspill, refleksjoner og informasjon omkring funn i rapporten og bidrag til våre lesere.

Kilde: Experian og Jon-Martin Bru